1Samuel sa til Saul: «Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Lyd nå Herrens ord.
2Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg vil straffe amalekittene for det de gjorde mot Israel, at de la hindringer i veien for israelittene da de drog opp fra Egypt.
5Da Saul kom til amalekittenes by, la han folk i bakhold nede i dalen.
6Til kenittene sa han: «Skill lag med amalekittene og dra bort, så jeg ikke gjør ende på dere sammen med dem. For dere gjorde vel mot israelittene da de drog opp fra Egypt.» Da skilte kenittene lag med amalekittene.
7Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sjur, som ligger øst for Egypt.
8Han fanget amalekittkongen Agag levende. Hele folket bannlyste han og hogg dem ned med sverd.
9Men Saul og hans menn sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, gjøfeet og lammene. De sparte alt som var noe verd, og ville ikke bannlyse det. Men alt fe som var verdiløst og dårlig, slo de med bann.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11«Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge; for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort etter mitt ord.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.»
14Samuel sa: «Hva er det da for breking som låter for ørene mine, og hva er det for rauting jeg hører?»
15«Det er noen dyr de har tatt med fra amalekittene,» svarte Saul. «Folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud, men resten har vi bannlyst.»
16Da sa Samuel til Saul: «Hold opp! Jeg skal kunngjøre deg hva Herren har talt til meg i natt.» «Tal!» svarte Saul.
17Samuel sa: «Selv om du har så små tanker om deg selv, er du likevel høvding for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.
23Trass er jevngodt med spådoms-synd,
gjenstridighet er som avgudsdyrkelse.
Fordi du har forkastet Herrens ord,
har han forkastet deg som konge.»
24Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet; for jeg har overtrådt Herrens ord og dine påbud. Jeg var redd folket og gav etter for dem.
25Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»
26Samuel svarte: «Jeg blir ikke med deg tilbake. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg; du skal ikke lenger være konge over Israel.»
27Dermed snudde Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten på kappen hans, så den revnet.
28Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, en som er bedre enn du. 28,17; 1 Kong 11,11
29Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske så han trenger å angre.» 4 Mos 23,19
30Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg likevel ære mens de eldste i folket mitt og hele Israel er til stede. Bli med meg tilbake så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
31Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren.
32Deretter sa Samuel: «Før Agag, amalekittkongen, hit til meg.» Skjelvende kom Agag fram for ham og sa: «Sannelig, døden er bitter!»
33Samuel svarte:
«Som ditt sverd rev barna bort fra mødrene,
skal din mor bli barnløs, mer enn andre kvinner.»
Så hogg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.
34Samuel gav seg på vei til Rama, og Saul drog hjem til Sauls Gibea.
35Og Samuel besøkte ikke Saul mer så lenge han levde, for han sørget over Saul.
Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.