1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han?
2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det.
3
som har fått sine lovbrudd tilgitt
og sine synder skjult.
8 Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner synd.
9 1 Mos 15,6 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
101 Mos 17,9ffNår skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.
11Gal 3,7Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.
12Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
Løftet til Abraham13 1 Mos 22,17f For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.
14Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet.
153,20; 5,13.20; 7,7ff; Gal 3,19Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16Gal 3,7Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
171 Mos 17,5; Joh 5,21; Hebr 11,19slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.
181 Mos 15,5Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.
191 Mos 17,17Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv.
20Hebr 11,8ffHan var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
221 Mos 15,6; Rom 4,3Derfor ble han regnet som rettferdig.
23Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld,
241 Pet 1,21det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25Jes 53,4f; Rom 8,32; 1 Joh 2,2han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
