Esekiel 33 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Profeten som Israels vaktmann

1 Herrens ord kom til meg:

2Menneske, tal til folket ditt og si: Når jeg lar sverd komme over et land, vil folket der ta en av sine egne og sette ham til vaktmann.

3Når han ser sverdet komme over landet, blåser han i hornet og advarer folket.

4Hvis noen som hører hornsignalet, ikke lar seg advare og sverdet kommer og tar ham, skal blodet hans komme over hans eget hode.

5Han hørte hornsignalet, men lot seg ikke advare. Derfor skal blodet hans komme over ham selv. Om han hadde latt seg advare, hadde han berget livet.

6Det kan hende at vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart. Når sverdet kommer og tar livet av en av dem, skjer det på grunn av skylden hans. Men blodet hans vil jeg kreve av vaktmannens hånd.

7 Det var i det tolvte året etter at vi ble bortført, på den femte dagen i den tiende måneden. Da kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er tatt.»

2224,27

Herrens hånd var over meg kvelden før flyktningen kom. Den åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen. Munnen ble åpnet, jeg var ikke stum lenger.

23 Herrens ord kom til meg:

24Jes 51,2; Esek 11,15; Mal 2,15Menneske, de som bor blant disse ruinene i Israels land, de sier: «Abraham var bare én, og enda tok han landet i eie. Vi er mange, og vi har fått det til eiendom.»

25 3 Mos 17,10–14; 19,26 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene til avgudene deres, dere utøser blod, og så skulle dere få landet i eie?

2622,11+Dere stoler på sverdet, dere gjør avskyelige ting, dere krenker hverandres kvinner, og så skulle dere få landet i eie?

27 6,12; 7,15 Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er blant ruinene, skal falle for sverd. Den som er ute på marken, gir jeg til føde for villdyr, og de som holder til i grotter og huler, skal dø av pest.

28Jeg legger landet øde og brakk, det blir slutt på den stolte makten. Israels fjell skal ligge øde, ingen skal ferdes der.

29De skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger landet øde og brakk på grunn av alt det avskyelige de har gjort.

30Du menneske! De av folket ditt som snakker om deg langs husveggene og i døråpningene, sier seg imellom, den ene til den andre: «Kom og hør hva det er for et ord som går ut fra Herren.»

31Jes 42,20; 53,1; Matt 7,26; Jak 1,22Så kommer folket mitt til deg i flokk og følge og setter seg foran deg. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. For de lever etter løgnen i sin egen munn, og hjertet deres går etter urett vinning.

32Se, du er for dem lik en som synger kjærlighetsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem.

332,5Men når det kommer – se, det kommer – da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.