1Da tok Job til orde og sa:
2Hør etter hva jeg sier,
la det være trøsten dere gir.
3Bær over med meg mens jeg snakker;
når jeg har talt, kan dere spotte.
4Klager jeg over mennesket?
Har jeg ikke da grunn til å være utålmodig?
5 Men hvem kan belære Gud,
han som dømmer de høyeste?
23Den ene dør i sin velmakt,
fullstendig sorgløs og rolig,
24med bøtter fulle av melk,
knokler med saftig marg.
25Den andre dør med bittert sinn
og har aldri smakt det gode.
26 3,17–19; Fork 9,2f; Jes 14,11 Begge må ligge i støvet,
dekket av mark og kryp.
27Jeg kjenner tankene deres,
planene dere pønsker ut mot meg.
28For dere spør: «Hvor er vel stormannens hus?
Hvor er vel teltet der de lovløse bodde?»
29Har dere ikke spurt de veifarende?
Har dere ikke forstått det de varsler?
30For på ulykkens dag blir den onde spart,
på vredens dag blir han berget.
31Hvem stiller ham til ansvar for hans livsferd,
hvem krever ham for det han har gjort?
32Nei, han blir båret til graven,
og ved gravkammeret holder de vakt.
33Han hviler mykt i dalens mold.
Alle vil følge etter,
og en talløs mengde har gått foran.
34Hvordan kan dere trøste meg med tomhet
og svare meg med svik?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
