1 Om Moab.
Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
Ve Nebo! Byen er ødelagt.
Kirjatajim er blitt til skamme, inntatt.
Borgen er blitt til skamme, slått av skrekk.
2Ingen skryter av Moab mer.
I Hesjbon la de onde planer mot dem:
«Kom, la oss utrydde dem som folk!»
Også du, Madmen, skal bli taus,
sverdet skal forfølge deg.
3Hør klageskriket fra Horonajim,
der er ødeleggelse, et stort sammenbrudd.
4Moab har brutt sammen,
fra barna høres klagerop.
5Gråtende går de opp bakkene til Luhit.
På veien ned til Horonajim
høres nødropene over sammenbruddet:
6«Flykt, berg livet!»
Men dere blir som en busk i ørkenen.
7 Fordi du stolte på
det du hadde skapt,
og på dine skatter,
skal også du bli inntatt.
Kemosj må gå i eksil
og prestene og stormennene med ham.
8Den som herjer, kommer til hver eneste by,
ingen by slipper unna.
Dalen går til grunne,
og sletten legges øde,
slik som Herren har sagt.
9Gi Moab en blomst,
for det skal legges i ruiner.
Byene skal bli øde,
ingen skal bo i dem.
10Forbannet er den
som forsømmer å gjøre Herrens verk!
Forbannet er den
som holder sverdet borte fra blod!
11Moab var trygg fra ungdommen av,
lå rolig som vin over berme,
ble ikke helt fra fat til fat,
måtte ikke gå i eksil.
Derfor har smaken holdt seg,
og duften er ikke forandret.
12Derfor, se, dager skal komme,
sier Herren,
da jeg sender vintappere til ham.
De skal tappe ham om
og tømme fatene
og slå krukkene i stykker.
13 Derfor sørger jeg over Moab,
skriker for hele Moabs skyld.
Det blir sukket over mennene fra Kir-Heres.
32Jeg gråter mer over deg
enn over Jaser, du vinstokk i Sibma.
Rankene dine spredte seg mot sjøen,
de nådde til sjøen ved Jaser.
Over din frukthøst og vinhøst
kommer han som herjer.
33 Hvert hode er snauklipt,
alt skjegg er raket av.
Alle har rispet opp hendene
og har sekkestrie om hoftene.
38 22,28; Hos 8,8 På alle tak og torg i Moab lyder klage.
For jeg har slått Moab i stykker
lik et kar som ingen bryr seg om,
sier Herren.
39Knust er hun. Skrik!
Moab har snudd ryggen til i skam.
Nå blir Moab til latter og til redsel
for alle sine naboer.
40 49,22 For så sier Herren:
Se, han stuper som en ørn
og brer ut vingene over Moab.
41Byene blir inntatt, festningene erobret.
Den dagen skal hjertet i Moabs krigere
være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab blir utslettet som folk,
for de har vist hovmod mot Herren.
43 Jes 24,17ff Det blir gru og grav og garn
for deg som bor i Moab!
sier Herren.
44 Am 5,19 Den som flykter fra gru,
skal falle i grav,
kommer han seg opp av graven,
skal han fanges i garnet.
For jeg sender regnskapets år over Moab,
sier Herren.
45 4 Mos 21,28ff; 24,17; 5 Mos 2,24ff I skyggen av Hesjbon
står kraftløse flyktninger.
For ild går ut fra Hesjbon,
en flamme fra Sihon.
Den skal fortære Moabs tinning
og skallen på dem som bråker.
46Ve deg, Moab!
Det er ute med Kemosj-folket.
For sønnene dine blir tatt til fange,
og døtrene må gå i fangenskap.
47 46,26; 49,6.39 Men jeg skal vende skjebnen for Moab
i dager som kommer,
sier Herren.
Så langt dommen over Moab.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.