1 For møll skal ete dem som klær,
mott skal ete dem som ull.
Men min rettferd skal vare til evig tid,
min frelse fra slekt til slekt.
Gud skal igjen trøste Sion9 Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft,
du Herrens arm!
Våkn opp som i gamle dager,
som i de eldste tider!
Var det ikke du som felte Rahab
og gjennomboret sjøuhyret?
10 2 Mos 14,21ff; Sal 66,6 Var det ikke du som tørket ut havet,
vannet i det store dypet,
og gjorde havbunnen til en vei
der de som var løst ut, kunne gå over?
11 35,10+ De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake.
De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede møter dem,
sorg og sukk må flykte.
12 Sal 118,6; Jes 40,6; Matt 10,28; Hebr 13,6 Jeg, jeg er den som trøster dere.
Hvem er du som frykter
mennesker som må dø,
menneskebarn som visner lik gress?
13 44,24; Jer 2,32; Hos 8,14; 13,6 Du har glemt Herren, som skapte deg,
han som spente ut himmelen
og grunnla jorden.
Alltid, hele dagen, frykter du
for undertrykkerens vrede
når han prøver å ødelegge deg.
Hvor er undertrykkerens vrede?
14 33,16 Snart skal den som er i lenker, bli løst,
han skal ikke dø og gå i graven,
og ikke skal han mangle brød.
15 54,5; Jer 10,16; 31,35; Am 4,13 Jeg er Herren din Gud
som rører opp havet så bølgene bruser.
Herren over hærskarene er hans navn.
16 49,2; 59,21; Jer 1,9; Joh 7,16 Jeg har lagt mine ord i din munn
og skjult deg i skyggen av min hånd.
Jeg har spent ut himmelen
og grunnlagt jorden
og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»
Våkn opp, Jerusalem17 Sal 60,5; 75,9; Jer 25,15; Åp 14,10 Våkn opp, våkn opp
og reis deg, Jerusalem,
du som måtte drikke
vredens beger fra Herrens hånd,
tømme giftbegeret til bunns!
18Det var ingen til å lede henne
av alle de barna hun fødte,
ingen til å ta henne i hånden
av alle de barna hun fostret.
19 Jer 15,5 Vold og skade, sult og sverd
– hvem trøstet deg?
To og to har de rammet deg
– hvem syntes synd på deg?
20 Klag 2,19 Barna dine ligger hjelpeløse
på alle gatehjørner
som antiloper i garnet,
fulle av Herrens vrede,
av trusselen fra din Gud.
21Derfor, hør dette, du som er plaget,
du som er full, men ikke av vin!
22Så sier Herren, din herre og din Gud,
som fører saken for sitt folk:
Se, nå tar jeg ut av din hånd
det begeret som fikk deg til å rave.
Aldri mer skal du drikke den skålen igjen,
min vredes beger.
23 Sal 129,3 Jeg rekker det til dem som plaget deg,
de som sa til deg: «Legg deg ned!
Vi skal tråkke på deg.»
Du måtte gjøre ryggen til flat mark,
til en gate å gå på.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
