Markus 5 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Mannen fra gravhulene(Matt 8,28–34; Luk 8,26–39)

1 Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet.

2I det samme han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han hadde en uren ånd i seg

3og holdt til der i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker.

4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham.

5Natt og dag fór han skrikende omkring i gravhulene og i fjellet og skamslo seg selv med steiner.

6Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham

7og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg pålegger deg ved Gud: Pin meg ikke!»

8For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»

9Nå spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»

10Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av området.

11Det gikk en stor griseflokk og beitet der ved fjellet,

12og de urene åndene ba ham: «Send oss bort til grisene, så vi kan fare inn i dem!»

13Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.

14Grisepasserne løp av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring, og folk dro av sted for å se hva som hadde hendt.

15Da de kom fram til Jesus, så de han som hadde hatt alle de onde åndene i seg, sitte påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt.

16De som hadde sett på, fortalte dem hvordan det var gått for seg med ham som hadde hatt de onde åndene, og med grisene.

17Og de bønnfalt Jesus om å dra bort fra området deres.

18Jesus gikk i båten, og han som hadde hatt de onde åndene, ba om å få være med ham.

19Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.»

20Han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

Jairus' datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe(Matt 9,18–26; Luk 8,40–56)

21Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen,

22kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans

23Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.

26Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.

27Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»

36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»

37Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,

39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»

40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

431,44+Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.