1 Kast ut kalven din, Samaria!
Min vrede flammer mot dem.
Hvor lenge skal det vare
før de kan bli rene?
6 2 Mos 32,20; Jes 40,19f+ De er da fra Israel!
Men den er laget av en håndverker,
og noen gud er den ikke,
sannelig, til splinter skal den bli,
Samaria-kalven!
7 Jer 12,13+; Mi 6,15 For vind sår de, og storm skal de høste.
Kornet skyter ikke aks
og gir dem ikke mel,
og gir det mel, spiser fremmede det opp.
8Israel er oppspist,
nå er de lik et kar
som ingen bryr seg om blant folkene.
9 5,13+ For de dro bort til Assur
lik et enslig villesel.
Efraim kjøper seg kjærlighet.
10Selv om de kjøpslår med folkene,
vil jeg nå drive dem sammen.
De skal vri seg en liten stund
under storkongens byrde.
11 10,1; 12,12 Efraim har laget seg mange altere til syndoffer,
altere som er blitt til synd for ham.
12Skriver jeg mine mange lover,
regnes de som noe fremmed.
13 Jes 1,11+; Hos 9,3; 11,5 Som offergaver til meg
ofrer de kjøtt og spiser det.
Herren bryr seg ikke om dem.
Nå vil han huske deres skyld
og straffe deres synder.
De må tilbake til Egypt.
14 Jer 17,27; Hos 2,13; 13,6; Am 5,6 Israel glemte sin skaper
og bygde seg slott,
Juda bygde mange festningsbyer.
Men jeg vil sende ild mot byene hans,
den skal fortære borgene deres.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
