3. Mosebok 25 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

1 Herren sa til Moses på Sinai-fjellet:

2Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren.

3Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.

11Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker.

12For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.

13I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.

14Når du selger noe til en landsmann eller kjøper noe av ham, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre.

15Du skal betale ham etter antall år siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter antall år du kan høste grøden.

16Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummen være, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg.

17Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt.

26Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn,

27skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin.

28Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.

29Når noen selger et bolighus i en by med murer omkring, gjelder løsningsretten bare en tid. Han har rett til å innløse huset innen ett år etter salget.

30Men blir det ikke innløst innen utgangen av året, skal huset som ligger i en by med murer omkring, tilhøre kjøperen og hans etterkommere for all fremtid. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.

31Men husene i landsbyer uten murer omkring skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.

324 Mos 35,1–8; Jos 21,1–42Når det gjelder levittbyene, har levittene alltid løsningsrett til hus i byene som ligger på deres eiendom.

33Hvis en av levittene løser inn det huset han har solgt i byen der han har eiendom, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byene som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene.

34Beitemarkene omkring byene deres må ikke selges; de er deres eiendom for alle tider.

35 5 Mos 15,7f Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg.

362 Mos 22,25; 5 Mos 23,19f; Sal 15,5; Ordsp 28,8Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg.

37Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.

38Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.

39 2 Mos 21,2f; 5 Mos 15,12f Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.

40Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret.

41Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom.

42For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver.

43Ef 6,9Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud.

44Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere.

45Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem,

46og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.

47Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt.

48Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut,

49eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. Får han råd, kan han gjøre det selv.

50Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.

51Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og slik kjøpe seg fri.

52Men er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene.

53Han skal være som en leiekar hos ham år for år. Du må ikke tåle at den fremmede er som en hard hersker mot ham.

54Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og barna hans.

55For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.