1 De kalte dette stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde flammet opp blant dem der.
4 Rakkerpakket som fulgte med dem, var umettelig. Da begynte israelittene også å jamre seg igjen. «Hvem kan gi oss kjøtt å spise?» sa de.
5«Vi husker fisken vi fritt kunne spise i Egypt, og agurkene, vannmelonene og purren, løken og hvitløken.
6Nå visner vi bort, for vi mangler alt. Øynene våre ser ikke annet enn manna.»
7 Mannaen lignet korianderfrø og så ut som bedolah-kvae.
8Folket løp utover og sanket. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i gryte og laget kaker av den. Smaken var som smaken av kaker bakt med olje.
9Da kom en vind fra Herren som førte vaktler inn fra havet i en høyde på omkring to alen over bakken. Vinden strødde dem ut omkring leiren, så langt som en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre.
32Folket samlet vaktler hele den dagen og hele natten og hele dagen etter. Den som samlet minst, samlet ti homer. Og de la dem utover rundt hele leiren.
33 Dette stedet kalte de Kibrot-Hattaava, for der gravla folket dem som hadde vært grådige.
35 33,16f Fra Kibrot-Hattaava dro folket til Haserot, og i Haserot ble de værende en tid.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
