1Men nå ler de av meg,
de som er yngre av år,
med fedre som jeg nektet
plass blant mine gjeterhunder:
2«Hva nytte har jeg av hendene deres?
De har mistet sin manndomskraft.
3Nød og sult har gjort dem ufruktbare.
De går og gnager på tørre moer
som alt i går var øde og forlatt.
4 De plukker melde i krattet
og spiser røtter av gyvelbusken.
5De blir drevet ut av leiren,
folk roper etter dem som etter en tyv.
6I ville kløfter holder de til,
i jordhuler og grotter.
7De skriker som esler i krattet
og klynger seg sammen mellom tistler,
8barn av dårer, av folk uten navn,
kjeppjaget ut av landet.»
9 Med stor kraft gjennomsøker han klærne mine,
hendene hans snører kjortelen om meg.
19Så kaster han meg i søla,
jeg er som støv og aske.
20 19,7; Sal 22,3; Klag 3,8; Hab 1,2 Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke.
Jeg står der, og du bare ser på meg.
21Du har snudd om og blitt grusom mot meg.
Med din veldige hånd angriper du meg.
22Du setter meg til å ri på stormen,
braket gjør meg skjelven.
23 Jos 23,14; 1 Kong 2,2 Jeg vet du fører meg i døden,
til huset som samler alt levende.
24Rekker ikke folk ut hånden når alt synker i grus?
Roper de ikke om hjelp når de går under?
25 Sal 35,13f; Rom 12,15 Gråt ikke jeg over dem som hadde tunge dager?
Sørget jeg ikke over de fattige?
26 2,10; 3,9; Jer 8,15; Am 5,20 Jeg håpet på det gode, men det onde kom,
jeg ventet på lys, og det ble mørke.
27 3,25f Det koker i meg, ustanselig.
Jeg har møtt trengslenes dager.
28Jeg går omkring i sorg, uten et gløtt av sol.
Jeg trer fram i forsamlingen og roper om hjelp.
29 Mi 1,8 Jeg er blitt en bror av sjakaler,
holder lag med strutser.
30 Klag 4,8 Huden er svart over hele meg,
og knoklene brenner av hete.
31 Klag 5,15 Min lyre er stemt for sørgesang,
og fløyten gir lyd til gråt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.