1Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.
3Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
4Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:
5«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
16 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.
21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
22Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
33Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
34
hvem ble Herrens arm åpenbart for?
39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:
40
og forherdet deres hjerte,
for at de ikke skal se med øynene
og forstå med hjertet
og vende om så jeg får helbrede dem.
41 Jes 6,1ff Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.
42 2,23+; 7,13+; 7,48 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.
435,44De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
44Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.
4514,9Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.
468,12+Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
473,17fDen som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.
48Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.
497,16+For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.
50Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
