1Ville du bare flerre himmelen
og stige ned
så fjellene dirret for deg,
som når ilden setter fyr på kvistene,
som når ilden får vannet til å koke,
for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!
Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt
2 2 Mos 19,18ff når du gjorde skremmende gjerninger vi ikke ventet,
og steg ned så fjellene dirret for deg.
3 1 Kor 2,9 Aldri har noen hørt eller lyttet til,
aldri har noe øye sett
noen annen gud enn deg
som kan gjøre slikt
for dem som venter på ham.
4Du møter den som er glad og gjør rett,
de som husker deg og går dine veier.
Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager,
men vi ble frelst.
5 Esek 36,17 Alle ble vi som urene,
all vår rettferd som urent tøy.
Vi visnet alle som løv,
vår skyld tar oss bort som en vind.
6Det er ingen som kaller på ditt navn,
som våkner opp
og holder fast ved deg.
For du har skjult ansiktet for oss
og overgitt oss til vår skyld.
7 63,16; Jer 18,6; Mal 2,10; Rom 9,20f Men nå, Herre, er du vår far!
Vi er leire, du er den som former oss,
alle er vi verk av din hånd.
8 Sal 25,7 Herre, vær ikke harm,
husk ikke vår skyld for alltid!
Se nå hit, alle er vi ditt folk!
9 Sal 79,1 Dine hellige byer er blitt til ørken,
Sion er blitt en ørken
og Jerusalem en ødemark.
10 2 Kong 25,9; 2 Krøn 36,19; Sal 74,7 Vårt hellige og herlige tempel,
der fedrene våre lovet deg,
har ilden svidd av.
Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
11Kan du tåle dette, Herre,
tie og ydmyke oss så dypt?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
