1 Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og med jord på hodet. Da han kom fram til David, kastet han seg til jorden og hyllet ham.
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Fra Israels leir, jeg slapp unna.»
4Da sa David til ham: «Fortell hva som har skjedd!» Han svarte: «Krigsfolket flyktet fra slaget, mange av dem falt og mistet livet. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»
5David spurte unggutten som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
6og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:
19Din pryd, Israel,
ligger nå drept på dine høyder.
At krigere måtte falle!
20Kunngjør ikke dette i Gat,
gjør ikke dette kjent på Asjkalons gater!
Da ville filisternes døtre glede seg
og de uomskårnes døtre juble.
21 Dere Gilboa-fjell,
måtte det aldri falle
dugg eller regn på dere,
måtte markene aldri bære førstegrøde!
For der lå tilsølte krigerskjold,
Sauls skjold var ikke smurt med olje.
22Uten blod av falne, uten fett av krigere
vendte aldri Jonatans bue tilbake
eller Sauls sverd umettet hjem.
23Saul og Jonatan,
elsket og avholdt i live,
døden skilte dem ikke.
Raskere var de enn ørner,
sterkere var de enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul,
som kledde dere vakkert i purpur
og smykket deres klær med gull!
25At krigere måtte falle i kamp!
Jonatan ligger drept på dine høyder.
26 1 Sam 18,3 Jeg sørger over deg,
Jonatan, min bror!
Du var meg inderlig kjær.
For meg var din kjærlighet mer underfull
enn kvinners kjærlighet.
27At krigere måtte falle!
Krigsvåpnene er ødelagt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
