1Samle dere! Kom sammen,
du skamløse folk,
2 1,7+.14f+ før det som er fastsatt, trer i kraft
og dagen fyker bort som agner,
før Herrens brennende vrede kommer over dere,
før Herrens vredesdag kommer over dere!
3 Jes 55,6; Joel 2,14; Am 5,4.6 Søk Herren,
alle ydmyke i landet,
dere som følger hans bud!
Søk rettferd, vær ydmyke,
så finner dere kanskje ly
på Herrens vredesdag.
Dom over andre folkeslag4Gaza skal ligge forlatt
og Asjkalon bli til en ødemark.
Asjdod skal drives bort ved høylys dag
og Ekron rykkes opp.
5Ve dere kretere som bor ved kysten!
Dette er Herrens ord mot dere:
«Kanaan, du filisternes land,
jeg legger deg øde så ingen kan bo der.
6Kysten skal bli til beitemark
med brønner for gjeterne
og innhegninger for småfeet.»
7 5 Mos 30,3; Jer 29,14; Sef 3,20 De som er igjen av Judas hus,
skal ha kysten som beiteland.
Om kvelden skal de legge seg til hvile
i husene i Asjkalon.
For Herren deres Gud skal se til dem,
han skal vende deres skjebne.
8Jeg hørte spott fra Moab
og hån fra ammonittene
da de spottet folket mitt
og viste hovmod mot landet.
9 1 Mos 19,24ff Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
Så sant jeg lever,
skal det gå Moab som Sodoma
og ammonittene som Gomorra;
de skal bli et tistelkratt,
en saltgruve,
en ødemark for alltid.
De som er igjen av mitt folk,
skal plyndre dem,
en rest av folket skal ta dem i eie.
10Dette får de igjen for sitt overmot,
fordi de spottet og så ned på
folket til Herren over hærskarene.
11 Mi 5,12; Sak 13,2 Herren vekker frykt hos dem
når han utrydder alle jordens guder.
Alle folkeslag fra fjerne kyster
skal komme og tilbe ham, hvert fra sitt sted.
12Også dere, kusjitter,
skal gjennombores av mitt sverd.
13Han løfter hånden mot nord
og ødelegger Assur.
Han gjør Ninive til ødemark,
tørr som en ørken.
14 Jes 13,21f; 34,11.13; Jer 50,39 Midt i henne skal buskaper hvile
og alle slags ville dyr.
Pelikan og hegre skal sove
på søylehodene
og uglen tute fra vinduene,
på terskelen skal ravnen sitte.
Sederpanelet rives av.
15 Jes 47,8; Klag 2,15; Nah 3,19 Dette er den jublende byen,
hun som lå så trygt og sa i sitt hjerte:
«Jeg – og ingen annen!»
Hvor øde hun er blitt,
en hvileplass for ville dyr!
Alle som drar forbi,
plystrer hånlig til henne
og slår ut med hendene.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
