1 Jeg sender ham mot et ugudelig folk,
byr ham fare mot folket jeg er harm på,
for å plyndre og røve, ta bytte og rov
og tråkke det ned som avfall i gaten.
7Men det er ikke slik han mener det
og ikke slik hans hjerte tenker det,
for han vil ødelegge
og utrydde mange folkeslag.
8 Er ikke Kalno som Karkemisj,
Hamat som Arpad,
Samaria som Damaskus?
10Når min hånd har nådd til avgudenes riker,
hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,
11skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme
med Jerusalem og gudebildene hennes
som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»
12 En rest skal vende om
til den veldige Gud,
en rest av Jakob.
22 Da skal Herren over hærskarene
svinge svepen over ham,
som da han slo Midjan ved Oreb-berget.
Han skal løfte staven over havet,
slik han gjorde i Egypt.
27Den dagen skal det skje
at byrden tas bort fra skulderen din
og åket fra nakken din.
Så velfødd blir du at åket brister.
Fienden går mot Jerusalem28Han er kommet over Ajjat
og har dratt forbi Migron.
I Mikmas lagrer han utstyr.
29De har gått gjennom skaret.
«I Geba slår vi leir for natten!»
Rama skjelver,
Sauls Gibea har flyktet.
30Skrik høyt, du Gallims datter!
Lytt, Laisja! Svar, Anatot!
31Madmena har kommet seg unna,
de som bor i Gebim, har berget seg.
32Allerede i dag vil han stå i Nob.
Han svinger hånden
mot fjellet til datter Sion,
Jerusalems høyde.
33 Am 2,9 Se, Herren, hærskarenes Herre,
hugger greinene av med voldsom kraft.
Høyvokste trær blir felt,
høye stammer skal falle.
34 2,12ff Tetteste skogen skal hugges ned med øks,
Libanon skal falle for Den veldige.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.