Forkynneren 3 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Alt har sin tid

1Alt har sin tid,

det er en tid for alt

som skjer under himmelen:

2en tid for å fødes, en tid for å dø,

en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

3en tid for å drepe, en tid for å lege,

en tid for å rive ned, en tid for å bygge,

4en tid for å gråte, en tid for å le,

en tid for å sørge, en tid for å danse,

5en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,

en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

6en tid for å lete, en tid for å miste,

en tid for å bevare, en tid for å kaste,

7en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,

en tid for å tie, en tid for å tale,

8en tid for å elske, en tid for å hate,

en tid for krig og en tid for fred.

9 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.

Ja, alle tider har han lagt

i menneskenes hjerte.

Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort

fra begynnelse til slutt.

12 2,24+ Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem

enn å glede seg og nyte det gode i livet.

13 5,18 For når et menneske får spise og drikke

og har glede av alt han eier,

er også det gitt av Gud.

14 Sal 33,11 Jeg skjønte at alt Gud gjør,

står gjennom alle tider.

Ingen kan legge noe til,

og ingen kan trekke noe fra.

Gud har gjort det slik

for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.

15 1,9 Det som skjer, har skjedd før,

og det som skal hende, har også hendt.

Gud søker opp igjen det som forsvant.

Alle går til samme sted

16 4,1 Videre så jeg under solen:

På rettens sted rådde uretten,

der rettferd skulle råde, rådde uretten.

17 Ordsp 11,31 Da sa jeg i mitt hjerte:

Det er Gud som skal dømme

den som gjør rett og den som gjør urett.

Ja, han har fastsatt en tid

for alle ting og for alt som blir gjort.

18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene:

Gud prøver dem så de selv kan se

at de er som dyr.

19 Sal 49,13 For det går mennesket

som det går dyrene,

den ene som den andre:

Begge skal dø,

samme livsånde har de alle.

Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene.

For alt er forgjengelig.

20 1 Mos 2,7; 3,19; Job 34,15; Sal 104,29; Fork 12,7 Alle går til det samme sted.

Alle er kommet av støv

og skal bli til støv igjen.

21Hvem vet om menneskers ånd stiger opp,

mens dyrenes ånd synker til jorden?

22 2,24+ Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket

finner glede i sine gjerninger;

dette er den lodd det har fått.

For hvem lar mennesket se

det som siden skal komme?