1 Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom.
2De hilser på deg og gir deg to brød som du skal ta imot.
5Så kommer du til Guds Gibea, der filisterne har vaktpostene sine. Når du kommer til byen, treffer du på en flokk profeter som kommer ned fra offerhaugen. Foran dem går det noen som slår på tromme og spiller på harpe, fløyte og lyre, og selv er de grepet av profetisk henrykkelse.
6Gå foran meg ned til Gilgal. Der vil jeg komme til deg og ofre brennoffer og fredsoffer. Sju dager må du vente før jeg kommer og sier deg hva du skal gjøre.»
9Idet Saul snudde seg for å forlate Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og samme dag inntraff alle disse tegnene.
10Han kom til Gibea, hvor han møtte en flokk profeter. Da kom Guds ånd over ham, og han ble grepet av profetisk henrykkelse sammen med dem.
11Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for Herrens ansikt. Siden sendte han folket hjem, hver til sitt.
26Saul dro også hjem til Gibea, fulgt av noen djerve menn. Gud hadde rørt ved deres hjerte.
27Men det var noen gudløse menn som sa: «Hvordan kan denne mannen redde oss?» De foraktet ham og kom ikke med noen hyllingsgave til ham.
{{Nahasj, kongen over ammonittene, undertrykte gadittene og rubenittene med makt. Han stakk ut det høyre øyet på dem, og det fantes ingen redningsmann for Israel. Det var ingen israelitter igjen på den andre siden av Jordan som ikke Nahasj, kongen over ammonittene, hadde stukket ut det høyre øyet på. Men se, sju tusen mann berget seg fra ammonittenes hånd, og de kom til Jabesj i Gilead.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
