1 La den forbannes av dem
som maner fram ulykkesdager,
de som kan vekke Leviatan.
9La nattens morgenstjerner slukne,
la den vente på lys som ikke kommer,
la den aldri se morgenrødens første blikk!
10For den stengte ikke morslivets dører for meg
og skjulte ikke lidelsen for mine øyne.
11 10,18f; Fork 4,2f Hvorfor døde jeg ikke da jeg ble født,
utåndet da jeg kom fra mors liv?
12Hvorfor tok de meg på fanget,
la meg til brystet for å die?
13Nå kunne jeg ligget i ro,
sovnet og så fått hvile
14 Jes 14,9ff med konger og rådgivere på jorden,
de som bygde der det nå er ruiner,
15eller med stormenn som hadde gull
og fylte sine hus med sølv.
16 3,11f; 10,18f; Jer 20,17 Da hadde jeg ikke vært til,
lik et foster som dør i det skjulte,
lik et spedbarn som aldri så dagens lys.
17I graven har de urettferdige rast fra seg,
der hviler de som har tømt sine krefter.
18Fanger har fred,
de hører ikke vokterens rop.
19 21,23–26; Fork 9,2f Der er både små og store,
der er tjeneren fri fra sin herre.
20Hvorfor gir dagen lys til de lidende
og liv til de ulykkelige,
21 Åp 9,6 til dem som venter forgjeves på døden
og søker den mer enn skjulte skatter,
22til dem som glade ville ha jublet
og frydet seg om de fant en grav,
23 19,8+ til en mann som ikke finner vei
fordi Gud stenger for ham?
24 Sal 42,4; 102,10 Mine sukk er blitt mitt brød,
klageropene mine strømmer som vann.
25Det jeg frykter mest, har rammet meg.
Det jeg gruer for, kommer nå.
26 3,17 Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile,
så opprørt er jeg.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
