Markus 4 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Jesus taler i lignelser(4,1–34)Såmannen(Matt 13,1–23; Luk 8,4–15)

1 for at de skal

se og se, men ikke skjelne,

høre og høre, men ikke forstå,

så de ikke vender om og får tilgivelse.»

13Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå noen annen lignelse?

14Såmannen sår ordet.

15De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.

16På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.

17Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

18Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,

19Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»

Sennepsfrøet(Matt 13,31–32; Luk 13,18–19)

30Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?

31Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,

32Esek 17,23men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

33 Matt 13,34 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.

34Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

Jesus stiller stormen(Matt 8,23–27; Luk 8,22–25)

35 Matt 8,18 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.»

36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med.

37Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.

38Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

39Sal 65,8; 89,10; 107,29; Mark 6,51Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.

40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»