2. Samuelsbok 3 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

1Krigen mellom Sauls hus og Davids hus ble langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Saul ble svakere og svakere.

David får sønner i Hebron

2 Mannen fulgte med. Han gikk gråtende bak henne helt til de kom til Bahurim. Der sa Abner til ham: «Gå hjem igjen!» Da snudde Paltiel.

17Abner snakket med de eldste i Israel og sa: «Flere ganger har dere forsøkt å få David til konge.

18Gjør nå alvor av det! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg berge mitt folk Israel fra filisterne og alle de andre fiendene deres.»

19Abner snakket også med benjaminittene. Så dro han til Hebron for å fortelle David alt det som israelittene og alle benjaminittene hadde vedtatt.

20Da Abner kom til David i Hebron med et følge på tjue mann, holdt David et gjestebud for ham og mennene som var med ham.

21Abner sa til David: «Nå vil jeg dra av sted og samle hele Israel for deg, herre konge. Så vil de slutte pakt med deg, og du kan være konge over hele det riket du ønsker deg.» David lot Abner fare, og han dro bort i fred.

Drapet på Abner

22På samme tid kom Davids menn og Joab tilbake fra plyndringstokt, og de hadde stort bytte med seg. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham fare, og han var dratt bort i fred.

23Da Joab var vel hjemme igjen med hele hæren, kom det noen og sa til ham: «Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han lot ham dra bort i fred.»

24Da gikk Joab til kongen og sa: «Hva har du gjort? Når Abner kommer til deg, lar du ham da dra sin vei?

25Du kjenner vel Abner, sønn av Ner? Han kom hit bare for å lure deg og for å få greie på hvor du ferdes, og hva du gjør.»

26Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han budbærere etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men det visste ikke David.

27Måtte hans blod strømme over Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det i Joabs slekt alltid være noen som lider av utflod eller hudsykdom, menn som sitter og spinner, som faller for sverd eller mangler mat.»

30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde slått i hjel deres bror Asael i slaget ved Gibeon.

31 Så sa David til Joab og alle som var hos ham: «Flerr klærne, ta på dere sekkestrie og hold sørgehøytid over Abner!» Kong David gikk selv bak båren.

32De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folket gråt med.

33Kongen stemte i en likklage over Abner:

Måtte Abner dø slik en dåre dør?

34Dine hender var ikke bundet,

dine føtter ikke lagt i lenker.

Du falt som en faller for ugjerningsmenn.

Da gråt folket enda en gang.

35Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!»

36Alle merket seg dette og syntes godt om det. Alt det kongen gjorde, likte de godt.

37Den dagen skjønte alle, ja, hele Israel, at det ikke var kongen som sto bak drapet på Abner, sønn av Ner.

38Kongen sa til mennene sine: «Dere skjønner vel at i dag er det falt en høvding og stormann i Israel.

39Ennå er jeg for svak, selv om jeg er salvet til konge. Og disse mennene, Seruja-sønnene, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde ugjerningsmannen for det onde han har gjort!»