1Jeg sa i mitt hjerte:
Gå nå og prøv gleden
og nyt det som er godt!
Men også dette var forgjengelig.
2 Ordsp 14,13 Om latteren sa jeg: Den er en narr,
og om gleden: Hva tjener den til?
3Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin,
mens hjertet ledet meg ved visdom.
Jeg ville prøve dårskapen,
helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene
den korte tiden de lever under himmelen.
4 1 Kong 7,1–12; 1 Krøn 27,27 Så satte jeg store ting i verk:
Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
5jeg anla hager og parker
og plantet alle slags frukttrær i dem.
6Jeg bygde dammer for å vanne
lunder med frodige trær.
7Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,
jeg hadde slaver som var født i mitt hus.
Jeg skaffet meg mer storfe og småfe
enn noen hadde hatt
før meg i Jerusalem.
8 1 Kong 10,14.27 Jeg samlet meg sølv og gull,
og kongelige skatter fra andre riker.
Jeg holdt meg med sangere og sangerinner
og det som er mennenes lyst,
kvinner og atter kvinner.
9 1 Kong 10,23 Jeg ble stor i makt og rikdom,
ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.
Men visdommen beholdt jeg.
10Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;
jeg nektet meg ingen glede.
Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;
det var lønnen for mitt strev.
11 1,2.14 Så vendte jeg blikket
mot alt mine hender hadde gjort,
alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.
Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.
Det er ingenting å vinne under solen.
12Jeg vendte blikket mot visdom,
mot uforstand og dårskap.
Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?
Ikke annet enn det som er gjort før ham.
13Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
slik lyset er bedre enn mørket.
14 Ordsp 17,24 Den vise har øyne i hodet,
mens dåren går omkring i mørke.
Men jeg skjønte også
at slik det går den ene,
slik går det dem begge.
15 6,8 Og jeg sa i mitt hjerte:
Slik det går dåren, skal det også gå meg.
Så hva skal all min visdom tjene til?
Og jeg svarte i mitt hjerte:
Også dette er forgjengelig.
16 Sal 49,11 For minnet om den vise
lever ikke lenger enn minnet om dåren.
I dagene som kommer,
er alt for lengst blitt glemt.
Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
17Da hatet jeg livet,
for alt som skjer under solen, plaget meg.
Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
18 Sal 39,7 Jeg hatet alt jeg hadde strevd
og arbeidet med under solen.
Alt må jeg overlate
til den som kommer etter meg.
19Hvem vet om det blir en vis eller en dåre
som skal herske over det jeg har vunnet
med mitt arbeid og min visdom under solen?
Også dette er forgjeves.
20Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte
over alt jeg har arbeidet
og strevd med under solen.
21For en mann kan vinne mye
med visdom, kunnskap og dyktighet,
men må likevel gi det i arv til en annen
som ikke har hatt noe strev med det.
Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
22 1,3 Hva har mennesket igjen
for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,
for alt det strever med under solen?
23 Job 7,1; 14,1 Alle menneskets dager er fulle av smerte,
og alt det driver med, bringer sorg.
Ikke engang om natten
faller hjertet til ro.
Også dette er forgjeves.
Alt er en gave fra Gud24 3,12f.22; 5,17f; 8,15; 9,7f Ingen ting er bedre for et menneske
enn å spise og drikke
og unne seg gode dager
midt i alt sitt strev.
Men jeg fikk se at også dette
kommer fra Guds hånd;
25for hvem kan spise og være glad
uten at det er gitt av ham?
26 Job 27,16f; Ordsp 13,22; 28,8 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til den som er god i hans øyne.
Men den som synder,
gir han strevet med å samle og sanke,
og siden må han gi alt sammen
til den som er god i Guds øyne.
Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
