1 Stjernetyderne svarte kongen på arameisk: «Lenge leve kongen! Fortell tjenerne dine drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»
5Da sa kongen til stjernetyderne: «Dette er min faste beslutning: Hvis dere ikke forteller meg både drømmen og tydningen, skal dere hugges i biter, og husene deres skal legges i grus.
6Men hvis dere forteller meg både drømmen og tydningen, skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Fortell meg derfor drømmen og tydningen!»
7De svarte for annen gang: «Bare kongen nå forteller sine tjenere drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»
8Kongen tok til orde og sa: «Jeg skjønner nok at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at min beslutning står fast:
9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare én dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så jeg forstår at dere kan fortelle meg tydningen!»
10Stjernetyderne tok til orde og sa til kongen: «Det finnes ikke det menneske på jorden som kan fortelle kongen dette. For aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en drømmetyder, åndemaner eller stjernetyder.
11Det kongen krever, er så vanskelig at ingen kan fortelle ham det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige.»
12Kongen ble fra seg av raseri over dette og befalte at man skulle gjøre ende på alle vismennene i Babel.
13Forordningen om at vismennene skulle drepes, ble sendt ut, og de lette også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
14Da vendte Daniel seg med kloke og velvalgte ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe vismennene i Babel.
15Han tok til orde og spurte Arjok, kongens befalingsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge forordningen?» Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Daniel gikk da inn og ba kongen om å gi ham en frist, så skulle han fortelle ham tydningen.
17Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel.
19Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud.
20Slik jernet du så, var blandet med leire, slik skal mennesker blande seg til én slekt. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire.
447,14.18.27; 1 Kor 15,24Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid.
45Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, uten at noen hånd rørte ved den, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort for kongen det som skal skje i fremtiden. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden og tilba Daniel. Han befalte at de skulle bære fram offer og røkelse for ham.
47Sal 86,8Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres gud er gud over alle guder og herre over alle konger. Han åpenbarer mysterier, siden du har greid å åpenbare dette mysteriet.»
48Så ga kongen Daniel høy rang og mange store gaver. Han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babel og til øverste leder for alle vismennene der.
493,12.30Da Daniel ba om det, satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsen Babel. Daniel selv ble ved kongens hoff.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
