Klagesangene 1 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Første sangAlefא

1 Ensom sitter hun,

den folkerike byen.

Hun er blitt enke,

den store blant folkene.

Dronningen blant landene

er blitt slave.

Betב

2 Hun gråter om natten,

kinnet er vått av tårer.

Ingen av elskerne

trøster henne.

Vennene har sveket,

de er blitt fiender.

Gimelג

3 5 Mos 28,65 Juda dro i eksil

etter nød og slaveri.

Hun bor blant folkene,

finner ikke hvile.

Forfølgerne tok henne igjen

der det var trangest.

Daletד

4 Jes 3,26; Jer 14,2 Veiene til Sion sørger,

ingen kommer til festene.

Byportene ligger øde,

prestene sukker.

Ungjentene klager,

selv har hun bitter sorg.

Heה

5 5 Mos 28,43f Motstanderne er blitt herrer,

fienden lever trygt.

Herren har latt henne lide

for hennes mange synder.

Fienden drev småbarna

foran seg som fanger.

Wawו

6Datter Sion mistet

all sin prakt.

Høvdingene hennes lignet hjorter

som ikke finner beite.

Kraftløse gikk de

foran ham som jaget.

Zajinז

7Jerusalem minnes, hjemløs, i nød,

fortidens prakt.

Folket falt for fiendehånd,

ingen hjelper fantes.

Fienden så på og lo

mens hun gikk under.

Hetח

8 Esek 16,37 Jerusalem har syndet grovt,

derfor er hun uren.

Alle som æret henne,

forakter henne,

de har sett henne naken.

Hun stønner og snur seg bort.

Tetט

9 Jes 47,7; Luk 19,42 Urenheten syntes på kappen,

hun tenkte ikke det skulle ende slik.

Dypt sank hun,

ingen trøstet henne.

Herre, se min nød,

fienden triumferer!

Jodי

10 5 Mos 23,3; Neh 13,1; Sal 79,1; Apg 21,28 Fienden grep

etter skattene hennes.

Hun så folkeslagene

gå inn i helligdommen,

de du nektet å komme

inn i din menighet.

Kafכ

11Hele folket hennes stønner

mens de leter etter brød.

De bytter skatter mot mat

for å berge livet.

Se, Herre, se hit!

Jeg er foraktet.

Lamedל

12 Dan 9,12 Se hit,

dere som går forbi på veien.

Finnes det en smerte som min,

den som har rammet meg?

Den lar Herren meg lide

på sin brennende vredes dag.

Memמ

13Han sendte ild fra det høye,

den herjet i knoklene mine.

Han satte ut nett for føttene

og lot meg vike tilbake.

Han har gjort meg til en ødemark,

hele tiden er jeg syk.

Nunנ

14 Sal 38,5 Med hånden knyttet han sammen mine synder,

de ble bundet sammen til et åk.

De lå over nakken på meg,

og kreftene sviktet.

Herren ga meg i hendene

på folk jeg ikke kunne stå meg imot.

Samekס

15 2 Krøn 36,17; Jes 63,3; Åp 19,15 Herren vraket

alle mine krigere.

Han ropte ut for meg en høytid

da mine unge menn skulle knuses.

I vinpressen tråkket Herren ned

jomfruen, datter Juda.

Ajinע

16 Jer 9,1; 14,17 Derfor gråter jeg,

tårene strømmer fra øynene.

Den som kan trøste og berge mitt liv,

er langt borte fra meg.

Barna mine ligger forlatt,

fienden var for sterk.

Peפ

17Sion rakte hendene ut,

ingen trøstet henne.

Herren ga befaling om Jakob,

fienden omringet ham.

Da ble Jerusalem

uren for dem.

Tsadeצ

18 Dan 9,7ff Herren er rettferdig.

Jeg hadde trosset det han sa.

Hør da på meg, alle folk,

se hvordan jeg lider!

Unge jenter og gutter

måtte gå i fangenskap.

Qofק

19 1,2.11 Jeg ropte på elskerne mine,

de svek meg.

Mine prester og de eldste

døde i byen.

De lette etter mat

for å berge livet.

Resjר

20 5 Mos 32,25; Jer 4,19; 9,21 Se, Herre, jeg er i nød.

Magen er urolig,

hjertet vrir seg.

For jeg var full av trass.

Ute har sverd gjort meg barnløs,

inne hersker døden.

Sjinש

21 Jer 51,35 De hører at jeg sukker,

ingen trøster meg.

Alle fiender hører om min ulykke og gleder seg.

Men det var du som sto bak.

Dagen du ropte ut, lot du komme.

Men det skal gå med dem som med meg.

Tawת

22Du må merke deg

all deres ondskap!

Gi dem igjen slik du ga meg igjen

for alle syndene mine.

For sukkene er mange,

og hjertet mitt er sykt.