Salmene 107 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Femte bokSalme 107–150

1 Pris Herren, for han er god,

evig varer hans miskunn.

2 Jes 35,10 Dette skal Herrens forløste si,

de som han løste ut av nøden,

3 Jes 11,12; 43,5f de som han samlet fra landene,

fra øst og vest, fra nord og fra havet.

4Noen fór vill i ørken og ødemark,

de fant ikke veien til en by der de kunne bo.

5De sultet og tørstet,

kreftene tok slutt.

6Da ropte de til Herren i sin nød,

og han fridde dem ut av trengslene.

7Han førte dem på rett vei

så de kom til en by der de kunne bo.

8De skal prise Herren for hans miskunn,

for hans undergjerninger mot mennesket.

9 Jes 49,10; Luk 1,53 Han lot den tørste drikke,

han mettet den sultne med gode gaver.

10 Jes 9,1; 42,7 Noen satt i mørke og dødsskygge,

bundet i nød og jern,

11 Jer 9,12ff for de hadde trosset Guds ord

og foraktet Den høyestes råd.

12Hjertet ble kuet av slit,

de snublet, det var ingen som hjalp.

13Da ropte de til Herren i sin nød,

og han berget dem ut av trengslene.

14 Kol 1,13 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge

og slet lenkene deres i stykker.

15De skal prise Herren for hans miskunn,

for hans undergjerninger mot mennesket.

16 Jes 45,2 Han knuste dører av bronse,

bommer av jern hogg han i stykker.

17 Job 33,19ff Noen ble dumme av sine feiltrinn,

de ble plaget for sine synder.

18De fikk avsky for all slags mat

og kom like til dødens porter.

19Da ropte de til Herren i sin nød,

og han berget dem ut av trengslene.

20Han sendte sitt ord og helbredet dem

og fridde dem fra graven.

21De skal prise Herren for hans miskunn,

for hans undergjerninger mot mennesket.

22 50,14.23 De skal slakte takkoffer

og fortelle om hans gjerninger med jubel.

23Noen fór ut på havet med skip,

drev handel på de veldige vann.

24De så hva Herren gjorde,

hans undergjerninger ute på dypet.

25 Jona 1,4ff Han talte, og det blåste opp til uvær,

bølgene gikk høye.

26De steg mot himmelen, de sank i dypet.

De mistet motet i nøden,

27de tumlet og ravet som drukne,

det de kunne, var til ingen nytte.

28Da ropte de til Herren i sin nød,

og han førte dem ut av trengslene.

29 Jona 1,15; Mark 4,39 Han fikk stormen til å stilne,

og bølgene la seg.

30 Joh 6,21 Da det stilnet, ble de glade.

Han førte dem i havn der de ville.

31De skal prise Herren for hans miskunn,

for hans undergjerninger mot mennesket.

32De skal opphøye ham når folket samles,

prise ham i kretsen av de eldste.

33 Jes 42,15; 50,2 Han gjorde elver til ørken,

vannrike kilder til tørstende land

34og fruktbar jord til salt,

for de som bodde der, var onde.

35 Jes 35,7; 41,18 Han gjorde ørken til innsjø,

tørt land til vannrike kilder.

36Der lot han de sultne slå seg ned,

de grunnla en by der de kunne bo.

37 Jer 31,5 De sådde åkrene til og plantet vinmarker

som bar fram grøde de kunne høste.

38 5 Mos 28,2ff; 30,9 Han velsignet dem, og de ble tallrike,

han lot dem ikke mangle fe.

39 5 Mos 28,62ff Siden ble de få,

de ble tynget ned

av undertrykkelse, ulykke og sorg.

40 Job 12,21.24 Han øste forakt over stormenn

og førte dem vill i uveisomt øde,

41 113,7+; Esek 36,37f men løftet de fattige opp av nøden

og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk.

42 63,12; Mi 7,16 De rettskafne ser det og gleder seg,

all urett må lukke sin munn.

43 Hos 14,10 Den som er vis, skal ta vare på dette

og merke seg Herrens miskunn.