1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted
2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!
3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.»
4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
5 Si til datter Sion:
Se, din konge kommer til deg,
ydmyk er han og rir på et esel
og på trekkdyrets fole.
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,
7Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!
10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?»
11Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker
13
har du latt lovsang lyde!»
17Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.
Fikentreet uten frukt(Mark 11,12–14.20–24)18Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten.
19Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet.
20Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så brått?»
21Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere.
32
er blitt hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.
43 8,11f; Apg 13,46; Rom 11,11 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.
44Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»
45Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til.
4621,11+De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.