Jeremia 2 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Israels frafall

1 Herrens ord kom til meg:

2

som førte oss opp fra Egypt

og ledet oss gjennom ørkenen,

et land med stepper og kløfter,

et land med tørke og dødsskygge,

et land der ingen ferdes

og ikke et menneske bor?»

7 Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren?»

De lovkyndige kjente meg ikke,

gjeterne satte seg opp mot meg,

profetene profeterte ved Baal

og fulgte dem som ikke kan hjelpe.

9 Ja, menn fra Nof og Tahpanhes

har skamklipt skallen din.

17 Fra gammelt av har du brutt åket

og slitt lenkene dine i stykker.

Du sa: «Jeg vil ikke tjene.»

På hver høy haug

og under hvert frodig tre

la du deg ned og drev hor.

21 Hvordan kan du si:

«Jeg er ikke blitt uren,

jeg har ikke fulgt Baal-gudene»?

Se hvor du gikk nede i dalen,

forstå hva du har gjort!

En rask kamelhoppe

som renner hit og dit,

24 et villesel

som kjenner ørkenen

og snapper etter pusten i brunst.

Hvem kan holde henne tilbake?

De som leter etter henne,

sliter seg ikke ut,

i paringstiden finner de henne lett.

25 Gå ikke barføtt,

spar strupen din for tørst!

Men du sier: «Det nytter ikke.

Jeg elsker de fremmede,

jeg vil gå etter dem.»

26Slik tyven blir til skamme når han blir tatt,

skal israelittene bli til skamme,

konger og ledere,

prester og profeter.

27 5 Mos 32,17f; Jer 32,33 De sier til treet: «Du er min far»

og til steinen: «Du har født meg.»

De snur ryggen til meg og ikke ansiktet.

Men i ulykkens tid sier de:

«Reis deg og hjelp oss!»

28 5 Mos 32,37f; Jer 10,1ff; 11,12f Hvor er gudene dine som du laget deg?

De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid!

For du har like mange guder

som du har byer, Juda.

29Hvorfor ligger dere i strid med meg?

Alle har dere gjort opprør mot meg,

sier Herren.

30 1 Kong 19,10; Jer 5,3; 17,23 Forgjeves slo jeg sønnene deres,

de lot seg ikke oppdra.

Som en herjende løve

fortærte sverdet deres profetene.

31Dere som lever i denne tiden,

se Herrens ord!

Har jeg vært en ørken for Israel

eller et mørkt land?

Hvorfor sier folket mitt: «Vi løper dit vi vil,

vi kommer aldri mer til deg»?

32Kan en jomfru glemme smykket sitt

eller en brud sitt belte?

Men folket mitt har glemt meg

gjennom dager uten tall.

33Så flink du er til å finne veien

når du er ute etter elskov!

Derfor har du også lært deg

å gå på onde veier.

34 Jes 1,15 På kappeflikene dine finnes blod

fra uskyldige fattigfolk

som du ikke har grepet i innbrudd.

Likevel

35sier du:

«Jeg er uskyldig;

hans vrede har vendt seg fra meg.»

Se, nå lar jeg deg dømme,

for du sier: «Jeg har ikke syndet.»

36Så lett du har

for å ta en annen vei!

Men også av Egypt blir du gjort til skamme,

slik du fikk skam av Assur.

37 2 Sam 13,19 Også herfra må du gå ut

med hendene over hodet.

For Herren har forkastet

dem du stoler på,

du får ingen nytte av dem.

Blog
About Us
Message
Site Map

Who We AreWhat We EelieveWhat We Do

Terms of UsePrivacy Notice

2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.

Home
Gospel
Question
Blog
Help