Salmene 139 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

1 Hvor skulle jeg gå fra din pust,

hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

8 Tar jeg soloppgangens vinger

og slår meg ned der havet ender,

10da fører din hånd meg også der,

din høyre hånd holder meg fast.

11 For du har skapt mine nyrer,

du har vevd meg i mors liv.

14Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.

Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

15 Knoklene mine var ikke skjult for deg

da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

16Dine øyne så meg da jeg var et foster.

Alle dager er skrevet opp i din bok,

de fikk form før én av dem var kommet.

17 40,6+ Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,

summen av dem er ufattelig!

18Teller jeg dem, er de talløse som sand,

blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

19Gud, om du ville drepe den lovløse,

om drapsmennene vek fra meg!

20De taler svikefullt om deg,

dine fiender sverger falskt.

21 Herre, jeg hater dem som hater deg,

og avskyr dem som står deg imot!

22Jeg hater dem med et grenseløst hat,

de er blitt mine fiender.

23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

prøv meg og kjenn mine tanker!

24 5,9+ Se om jeg følger avguders vei,

og led meg på evighetens vei!