1 Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten2 For åket som tynget,
stokken over skuldrene
og staven til slavedriveren
har du brutt i stykker som på Midjans dag.
5 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
7 Et ord har Herren sendt mot Jakob,
det har slått ned i Israel.
9Og de har fått kjenne det, hele folket,
Efraim og de som bor i Samaria,
de som stolte og hovmodige sa:
10«Teglsteiner har falt,
vi bygger opp igjen med tilhugget stein.
Morbærtrær er felt,
vi planter sedertrær i stedet.»
11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem
og hisset opp fiendene deres,
12arameerne fra øst
og filisterne fra vest.
De fortærte Israel med vidåpen munn.
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.
13 Jer 5,3; Hos 7,10ff; Am 4,6ff Men folket vendte ikke om
til ham som slo det,
de søkte ikke Herren over hærskarene.
14 2 Kong 17,3ff; Jes 10,33; 19,15 Da hogg Herren av Israel både hode og hale,
palmegrein og siv på én dag.
15Den eldste og den fornemme er hodet,
halen er profeten som lærer bort løgn.
16 3,12; Luk 6,39 De som ledet dette folket,
førte dem vill,
de som skulle ledes, ble villedet.
17Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres,
mot farløse og enker var han ikke barmhjertig.
For alle var ugudelige og onde,
hver munn talte dårskap.
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.
18Ja, uretten brant som en ild
og fortærte torn og tistel,
den satte tetteste skogen i brann,
røyken steg høyt til værs.
19Landet er satt i brann
fordi Herren over hærskarene er harm,
og folket er blitt til føde for ilden.
Det er ingen som sparer sin bror.
20De bet til høyre, men var sultne,
og åt til venstre, men ble ikke mette.
Hver mann eter sin neste,
21Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse.
Sammen går de mot Juda.
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
