1På den tid, sier Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene, knoklene av lederne, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av innbyggerne i Jerusalem ut av gravene
2Nå vil jeg samle dem inn,
sier Herren.
Det finnes ikke druer på vinranken
og ikke fikener på fikentreet,
løvet er visnet.
Det jeg har gitt dem,
er borte.
Fienden kommer14 4,5; 9,15; 23,15 Hvorfor blir vi sittende?
Samle dere!
La oss gå inn i festningsbyene
og gå til grunne der!
For Herren vår Gud lar oss gå til grunne,
han gir oss giftig vann å drikke,
for vi har syndet mot Herren.
15 14,19 Vi håpet på fred,
men det finnes ikke noe godt,
på en tid for helbredelse,
men se, det er redsel.
16 4,15ff; 5,17; 6,23 Fra Dan høres fnysende hester.
Når hingstene vrinsker,
skjelver hele landet.
De kommer,
de eter opp landet
og alt som fyller det,
byen og dem som bor der.
17 4 Mos 21,6; 5 Mos 32,24; Sal 58,5f Se, jeg sender slanger mot dere,
giftige ormer som ingen kan mane bort.
De skal bite dere,
sier Herren.
Profeten lider med sitt folk18Uhelbredelig sorg kommer over meg,
hjertet mitt er sykt.
19 7,18; Mi 4,9 Hør skriket til folket, min datter,
fra et land langt borte!
Er ikke Herren på Sion?
Er ikke kongen hennes der?
Hvorfor har de krenket meg
med gudebildene sine,
med fremmede og tomme guder?
20Innhøstingen er over,
sommeren er slutt,
men vi er ikke blitt berget.
21Jeg er nedbrutt,
for folket, min datter,
har brutt sammen,
det svartner for meg,
gru har grepet meg.
22 30,17; 46,11 Finnes det ikke balsam i Gilead?
Er det ingen lege der?
Hvorfor blir ikke folket, min datter, helbredet?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
