1 Israel var en frodig vinstokk
som bar mye frukt.
Jo mer frukt,
desto flere altere.
Jo bedre land,
desto bedre steinstøtter.
2Sleipt er hjertet deres,
nå må de ta på seg skylden.
Han skal bryte ned deres altere
og ødelegge steinstøttene.
3Nå må de si:
«Vi har ingen konge,
for vi har ikke fryktet Herren.
Og kongen, hva kan han gjøre for oss?»
4 De som bor i Samaria,
er redde for kalven i Bet-Aven.
Folket sørger over den,
og avgudsprestene klager,
for kalvens herlighet er bortført.
6 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel.
Der er de blitt stående.
Skulle ikke krigen nå dem i Gibea?
Over ugjerningsmennene
10vil jeg komme for å tukte dem.
Folkeslag skal samle seg mot dem
når de blir tuktet for sin dobbelte skyld.
11Efraim var en temmet kvige
som gjerne ville treske,
og jeg sparte den vakre nakken hennes.
Nå vil jeg spenne Efraim for,
Juda skal pløye og Jakob harve.
12 Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt,
og alle borgene dine skal ødelegges,
slik Sjalman ødela Bet-Arbel
på stridens dag, da mor og barn ble knust.
15 2 Kong 17,6ff Slik vil jeg gjøre med dere i Betel
fordi ondskapen deres er stor.
Når dagen gryr,
er det ute med Israels konge.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.