1 Han som skal spre deg,
drar ut mot deg.
Vokt festningen,
hold øye med veien!
Spenn beltet om livet,
vis stor kraft og styrke!
3For Herren gjenreiser
både Jakobs storhet og Israels storhet,
fordi røvere tok rov
og ødela vinrankene deres.
4 Heltenes skjold er farget røde,
krigsmennene er kledd i skarlagen.
Vognene er som brennende jern
den dagen han stiller dem opp til kamp,
spydene er innsatt med gift.
5Gjennom gatene raser vognene fram,
over torgene farer de fram og tilbake.
De ser ut som fakler,
som lyn farer de av sted.
6Han kaller fram stormennene sine,
de snubler mens de rykker fram,
de stormer bymuren,
skjoldtaket blir reist.
7Portene mot elven blir åpnet,
palasset vakler.
8De stiller henne naken fram
og fører henne bort.
Tjenestejentene klager som duer
og slår seg for brystet.
9Ninive ligner en dam
som vannet renner ut av.
«Stans, stans!»
Men ingen vender tilbake.
10Ran sølv, ran gull!
Her er rikdom uten ende,
overflod av vakre ting.
11 Jes 13,7; Joel 2,6 Ødeleggelse, mer ødeleggelse,
alt ligger øde!
Redde hjerter, vaklende knær,
hoftene skjelver, hvert ansikt blir rødt.
12Hvor er løvehulen,
stedet der ungløvene fikk mat,
der løven og løvinnen vandret
og ingen skremte løveungene?
13Løven rev i hjel,
ungene fikk det de trengte.
Den kvalte byttet for sine løvinner
og fylte hi og huler med kjøtt.
14Se, jeg kommer mot deg,
sier Herren over hærskarene.
Jeg lar vognene dine gå opp i røyk.
Sverd skal fortære ungløvene dine,
jeg utrydder byttet ditt fra jorden.
Aldri mer skal ropet
fra dine sendebud høres.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
