1 Da kongen i Ai så dette, rykket mennene i byen raskt ut for å møte israelittene i strid tidlig om morgenen. Kongen og hele hans hær dro ut til samlingsplassen rett mot Araba-sletten. Han visste ikke at det lå folk i bakhold på den andre siden av byen.
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått, og flyktet foran dem mot ørkenen.
16Alt mannskap i byen var utkalt for å forfølge dem. De forfulgte Josva, og de ble lokket bort fra byen.
17Ikke én mann ble igjen i Ai; alle dro ut etter israelittene. De lot byen ligge åpen og forfulgte Israel.
18Da sa Herren til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen.
19I det samme han rakte hånden ut, reiste de som lå i bakhold seg hurtig fra skjulestedet sitt og stormet inn i byen. De inntok den og satte den straks i brann.
20Da mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røyken fra byen stige opp mot himmelen. Men de hadde ikke noe sted å flykte, verken hit eller dit, for den hæren som hadde flyktet ut i ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne.
21Da Josva og alle israelittene så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røyk opp fra den, snudde de og angrep mennene fra Ai.
22De andre rykket ut mot dem fra byen. De var omringet av israelitter, både fra den ene og fra den andre kanten. De hogg dem ned slik at ingen overlevde eller slapp unna.
23Men kongen i Ai ble fanget levende, og de førte ham til Josva.
24Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute på sletten i ørkenen, dit de hadde fulgt etter dem, og alle som en hadde falt for sverd, vendte israelittene tilbake til Ai og hogg de gjenværende ned med sverd.
25Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai.
262 Mos 17,11fJosva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann.
278,2Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling Herren hadde gitt Josva.
28Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag.
295 Mos 21,22f; Jos 7,26; 10,26fKongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.
Loven blir lest på Ebal-fjellet30På den tid bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
312 Mos 20,25; 5 Mos 27,5fslik Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i lovboken til Moses: et alter av hele steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. På dette la de brennoffer for Herren og slaktet fredsoffer.
325 Mos 27,2fDer på steinene skrev Josva en avskrift av den loven som Moses hadde skrevet i israelittenes påsyn.
33 5 Mos 11,29; 27,12f Hele Israel, både innflyttere og fødte israelitter, sto sammen med folkets eldste, tilsynsmenn og dommere på begge sider av kisten, rett imot levittprestene som bar Herrens paktkiste. Halvparten sto vendt mot Garisim-fjellet og halvparten mot Ebal-fjellet, slik Moses, Herrens tjener, en gang hadde sagt at det skulle være når velsignelsen ble lyst over Israel.
345 Mos 27,14–28,68Deretter leste Josva opp alt som sto i loven, både velsignelsen og forbannelsen, nøyaktig slik det var skrevet i lovboken.
35Ikke ett ord av alt det Moses hadde påbudt, unnlot Josva å lese opp for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og de innflytterne som bodde blant dem.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
