Lukas 24 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Jesus står opp(Matt 28,1–10; Mark 16,1–11; Joh 20,1–10)

1Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

2Da så de at steinen var rullet fra graven.

3Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.

4‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»

8Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,

14og de snakket om alt det som var skjedd.

15Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.

16Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.

17Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,

18og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»

19Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.

22Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,

23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

24Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»

25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!

26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»

27Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.

31Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.

32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»

33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,

34og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»

35Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Jesus viser seg for disiplene(Matt 28,9–10; Mark 16,14; Joh 20,19–20)

36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

37{{Dermed viste han dem hendene og føttene sine.}}

41De ga ham et stykke stekt fisk,

43og han tok det og spiste mens de så på.

Oppdrag og avskjed(Matt 28,16–20; Mark 16,15–19; Joh 20,21–23)

44 Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»

45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,

46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag,

47Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

51Apg 1,9Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52Joh 14,28; 16,22; Apg 1,12De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede.

53Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.