1 Han skjøt sine piler og spredte dem,
han skremte dem med lyn.
16Havbunnens renner kom til syne,
jordens grunnvoller ble blottlagt
da Herren truet,
da han fnyste av vrede.
17Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,
dro meg opp av veldige vann.
18Han berget meg fra min mektige fiende
da de som hater meg, var for sterke.
19På ulykkesdagen kom de imot meg,
men Herren var min støtte.
20Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har meg kjær.
21 Herren ga meg igjen for min rettferd,
han lønnet meg, for mine hender var rene.
22Jeg hadde holdt meg til Herrens veier
og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud.
23Alle hans lover hadde jeg for øye
og vek ikke av fra hans forskrifter.
24For ham var jeg hel i min ferd,
jeg voktet meg vel for å synde.
25 Herren lønnet meg for min rettferd
da han så at jeg var ren.
26Du er trofast mot den som er tro,
helhjertet mot hver helhjertet kriger.
27Du viser deg ren mot den som er ren,
men vrang mot den som farer med svik.
28Du frelser et folk i nød,
men dine øyne er vendt mot de stolte,
du ydmyker dem.
29For du er min lampe, Herre,
Herren lyser opp mitt mørke.
30Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
31Guds vei er fullkommen,
Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle
som søker tilflukt hos ham.
32For hvem er Gud foruten Herren,
og hvem er en klippe om ikke vår Gud?
33Gud er mitt sterke vern,
han gjør min ferd hel.
34Han gir meg føtter som en hind
og lar meg stå på høydene.
35Han lærer opp hendene mine til krig,
armene spenner buen av bronse.
36Du gir meg din frelse til skjold,
bøyer deg ned og gjør meg stor.
37Du baner vei for mine skritt,
anklene mine vakler ikke.
38Jeg jager mine fiender og utsletter dem,
jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem
så de ikke kan reise seg,
men ligger falne under mine føtter.
40Du kler meg med styrke til krigen
og tvinger mine motstandere i kne.
41Du slår mine fiender på flukt,
dem som hater meg, utrydder jeg.
42De ser seg om, men det er ingen som berger,
de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
43Jeg knuser dem som støv på jorden,
trår og tråkker dem ned som søle på veien.
44Du berger meg fra mitt folk som ligger i strid,
bevarer meg som høvding over folkeslag.
Folk jeg ikke kjente, må tjene meg;
45fremmede kryper for meg,
de adlyder bare de hører om meg.
46De fremmede visner,
skjelvende kommer de ut av sine borger.
47 Herren lever! Velsignet er min klippe!
Opphøyd er Gud, min frelses klippe.
48Gud lar meg få hevn,
han legger folkeslag under meg.
49Han frir meg fra mine fiender,
Du løfter meg over motstandere
og berger meg fra voldsmenn.
50Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,
og lovsynge ditt navn.
51Han gir sin konge store seire,
han viser miskunn mot den han har salvet,
mot David og hans ætt til evig tid.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
