1Da uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene sammen og satte mot i dem. Han tok farvel og forlot dem for å dra til Makedonia.
2På reisen gjennom dette området talte han mye og satte mot også i dem. Han kom til Hellas,
3hvor han var i tre måneder. Han skulle seile videre til Syria, men en sammensvergelse blant jødene fikk ham til å vende tilbake gjennom Makedonia.
4Som reisefølge hadde han Sopatros fra Berøa, sønn av Pyrros, videre Aristarkos og Sekundus fra Tessalonika og Gaius fra Derbe, dessuten Timoteus, og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Men vi selv reiste fra Filippi noen få dager etter de usyrede brøds høytid. Fem dager senere traff vi dem i Troas, hvor vi ble en uke.
Avskjed i Troas7 Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.
8Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper.
9I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok ham opp, var han død.
10Derfor erklærer jeg for dere på denne dag at jeg er uten skyld om noen forspiller sitt liv,
27for jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.
28 Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.
29Matt 7,15; Joh 10,12For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken.
301 Joh 2,19Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg.
3119,8ffVåk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år aldri holdt opp med å rettlede hver eneste en av dere med tårer.
32 26,18+ Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget.
331 Kor 9,11ffJeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen.
3418,3+Dere vet selv at disse hendene har skaffet meg og medarbeiderne mine det vi trengte.
35Rom 15,1fAlltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»
36 21,5 Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba.
37De brast alle i gråt og falt Paulus om halsen og kysset ham.
38Det som ga dem mest sorg, var det han sa om at de aldri skulle se ham igjen. Så fulgte de ham til skipet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
