1 Øverstepresten Ananias ga da ordre til dem som sto nærmest, om å slå ham på munnen.
3Paulus visste at den ene delen av Rådet var saddukeere og den andre fariseere, og han ropte til dem: «Brødre, jeg er selv fariseer og sønn av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om at de døde skal stå opp.»
7Da han hadde sagt dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og flokken delte seg.
8Han kalte til seg et par av offiserene og sa: «Sørg for at to hundre soldater er klare til å dra til Cæsarea i natt, etter den tredje time, sammen med sytti ryttere og to hundre lettvæpnede menn.
24Og skaff ridedyr, så de kan få Paulus trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25Så skrev han et brev med følgende innhold:
26«Claudius Lysias hilser den høyt ærede landshøvding Feliks.
27Jeg sender ham til deg fordi jeg har fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Jeg har også gitt anklagerne beskjed om at de får vende seg til deg i denne saken.»
31 Soldatene utførte ordren og tok Paulus med seg for å bringe ham til Antipatris om natten.
32Dagen etter vendte de tilbake til borgen, mens rytterne dro videre med ham.
33Da de nådde Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og førte Paulus fram for ham.
3422,3Han leste det og spurte hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var Kilikia,
35sa han: «Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine er kommet.» Så ga han ordre om at han skulle sitte i varetekt i slottsborgen til Herodes.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
