Jesaja 33 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Jerusalems nød og frelse

1 Se, folket i Ariel klager på gaten,

de som forhandlet om fred, gråter bittert.

8 Synderne på Sion er slått av skrekk,

angst griper de ugudelige:

«Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,

hvem av oss kan bo ved evige flammer?»

15 Dine øyne skal få se

kongen i hans skjønnhet,

de skal få se et vidstrakt land.

18I redsel skal ditt hjerte tenke:

Hvor er han som talte?

Hvor er han som veide?

Hvor er han som talte tårnene?

19 5 Mos 28,49; Jer 5,15 Du kan ikke se det frekke folket,

folket med et vanskelig språk

som ingen kan skjønne,

med stammende tunge

som ingen kan forstå.

20 Sal 48,13ff; 122,3ff; Jes 32,18 Se på Sion,

våre høytiders by!

Dine øyne skal se Jerusalem,

en trygg boplass,

et telt som ikke skal flyttes,

med plugger som aldri skal rykkes opp,

og snorer som ikke skal slites av.

21For der er Herren, den mektige, med oss,

et sted med brede elver og strømmer.

Men der skal ingen båt bli rodd

og ingen mektig skute seile.

22For Herren er vår dommer,

Herren er vår lovgiver,

Herren er vår konge,

han skal frelse oss.

23Tauene dine er slakke,

de holder ikke stangen på plass

og folder ikke ut banneret.

Stort er det byttet som da blir fordelt,

selv lamme raner og røver.

24 Mi 7,18f; Sak 12,8 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»

Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.