Nehemja 9 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Folket bekjenner sin synd

1 Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg.

2De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle de fremmede. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.

3En fjerdedel av dagen sto de hver på sin plass mens det ble lest opp fra lovboken til Herren deres Gud. En annen fjerdedel av dagen bekjente de og tilba Herren sin Gud.

4Og Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes podium og ropte med høy røst til Herren sin Gud.

5Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja:

Stå opp, velsign Herren deres Gud,

han som er fra evighet til evighet!

Velsignet være ditt herlige navn,

som er høyere enn all lov og pris.

6 Du er Herren, du alene,

du har skapt himmelen,

himlenes himmel med hele dens hær,

jorden og alt som er på den,

havet og alt som er i det.

Du gir alle liv,

himmelens hær tilber deg.

7 1 Mos 11,31; 12,1ff; 17,5 Du er Herren Gud

som valgte ut Abram,

som førte ham fra Ur i Kaldea

og ga ham navnet Abraham.

8 1 Mos 12,7+ Du fant at hans hjerte var trofast mot deg,

og du sluttet en pakt med ham.

Landet til kanaaneerne,

hetittene, amorittene, perisittene,

jebusittene og girgasjittene

lovet du å gi etterkommerne hans.

Og du holdt løftet ditt,

for du er rettferdig.

9 2 Mos 3,7ff; 14,9ff Du så hvordan fedrene ble plaget i Egypt,

og du hørte deres skrik ved Sivsjøen.

10Du gjorde tegn og under

med farao og tjenerne hans

og alt folket i landet.

For du visste at de handlet i overmot

mot fedrene våre.

Du skapte deg et navn

som varer til denne dag.

11 2 Mos 14,21ff; 15,4f; Sal 106,9; 136,13f Du kløvde sjøen foran dem,

og de dro gjennom havet

på tørr grunn.

Men de som forfulgte dem,

kastet du i dypet

som stein

i det veldige vannet.

12 2 Mos 13,21f+; Sal 105,39 I en skysøyle førte du dem om dagen

og i en ildsøyle om natten;

den lyste opp veien de skulle gå.

13 2 Mos 19,18ff; 20,1ff; Sal 19,8f Du steg ned på Sinai-fjellet

og talte til dem fra himmelen.

Du ga dem rette ordninger,

sanne lover,

gode forskrifter og bud.

14Din hellige sabbat kunngjorde du,

bud, forskrifter og lov ga du dem

gjennom Moses, din tjener.

15 2 Mos 16,4+ Brød fra himmelen ga du dem

mot sulten,

og vann lot du strømme fra klippen

mot tørsten.

Du bød dem dra inn

og ta landet i eie,

det som du med løftet hånd

hadde lovet dem.

16Men de var hovmodige og stivnakket,

fedrene våre,

de hørte ikke på dine bud.

17 4 Mos 14,4; Sal 103,8; Joel 2,13 De nektet å høre

og husket ikke dine under,

som du hadde gjort for dem.

De var stivnakket

og tok seg en leder

for å vende tilbake til slaveriet i Egypt.

Men du er en Gud som tilgir,

du er nådig og barmhjertig,

sen til vrede og rik på miskunn;

og du forlot dem ikke.

18 2 Mos 32,4 De støpte seg også en kalv

og sa: «Dette er din gud

som førte deg opp fra Egypt.»

Og de spottet grovt.

19 2 Mos 13,22 Men i din store barmhjertighet

forlot du dem ikke i ørkenen.

Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,

men førte dem på veien;

og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,

men lyste opp veien de skulle gå.

20 5 Mos 8,16 Du ga dem din gode Ånd

for at de skulle få visdom.

Du nektet dem ikke manna til mat

og ga dem vann mot tørsten.

21 5 Mos 8,4 Du sørget for dem i førti år,

i ørkenen manglet de ikke noe.

Klærne deres ble ikke utslitt,

og føttene hovnet ikke opp.

22 4 Mos 21,21ff.33ff Du ga dem folk og kongeriker

som du lot dem få som grenser.

De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon,

og landet til Og, kongen i Basan.

23 1 Mos 13,16+ Du gjorde barna deres tallrike

som stjernene på himmelen.

Du førte dem inn i det landet

som du hadde sagt at fedrene

skulle komme og ta i eie.

24Så kom barna og tok landet i eie.

Du kuet kanaaneerne,

de som bodde i landet.

Og du overga kongene og folkene i landet

i deres hender,

så de kunne gjøre med dem som de ville.

25 5 Mos 6,10f De inntok festningsbyer og fruktbar jord

og tok velfylte hus i eie,

utgravde brønner og vinmarker,

olivenlunder og frukttrær i mengder.

De spiste og ble mette og fete

og nøt dine gode gaver.

26 5 Mos 32,15f Men de ble trassige

og satte seg opp mot deg;

de kastet din lov bak sin rygg.

De drepte profetene dine

som advarte dem

og ville føre dem tilbake til deg.

Og de spottet grovt.

27 Dom 3,9.15; Sal 106,40ff Da ga du dem i hendene på motstandere

som undertrykte dem.

Men i trengselens tid

ropte de til deg,

og du hørte dem fra himmelen.

I din store barmhjertighet

sendte du befriere

som frelste dem fra fiendehånd.

28Men så snart de hadde fått ro,

gjorde de igjen

det som var ondt i dine øyne.

Du overlot dem i hendene på fiender

som hersket over dem.

De ropte igjen til deg,

og du hørte det fra himmelen

og reddet dem gang på gang

i din store barmhjertighet.

29 3 Mos 18,5; 2 Kong 17,13ff; 2 Krøn 36,15ff; Esek 20,11 Du advarte dem,

for du ville føre dem tilbake til din lov.

Men de var hovmodige

og hørte ikke på dine bud.

De syndet mot dine lover,

som gir mennesket liv

når det følger dem.

De vendte ryggen til i trass;

de var stivnakket og ville ikke høre.

30Du holdt ut med dem i mange år

og advarte dem ved din Ånd

gjennom profetene dine.

Men de ville ikke lytte,

så du overga dem i hendene

på folkene omkring.

31 Jer 30,11; Klag 3,22; Mal 3,6 Men i din store barmhjertighet

gjorde du ikke ende på dem,

og du forlot dem ikke.

For du er en nådig og barmhjertig Gud.

32Og nå, vår Gud,

du store, mektige og skremmende Gud,

du som holder pakten og viser godhet,

se det ikke som noe ubetydelig,

disse harde tidene som har rammet oss,

våre konger og ledere,

våre prester og profeter,

våre fedre og hele folket,

fra assyrerkongenes dager

og til denne dag.

33 Dan 9,7.14 Du var rettferdig

i alt som kom over oss.

For du har vist deg trofast,

men vi har gjort urett.

34 Dan 9,6.8 Våre konger og ledere,

prester og fedre

handlet ikke etter din lov.

De ga ikke akt på dine bud

og de advarslene du ga dem.

35Selv om du ga dem

et eget rike

og alle dine gode gaver,

selv om du ga dem

det vide og fruktbare landet,

så tjente de deg ikke

og vendte seg ikke bort

fra onde gjerninger.

36Se, i dag er vi slaver,

vi er slaver i landet du ga fedrene våre

så de skulle spise fruktene

og alt det gode der.

37Den rike avlingen

går nå til kongene

som du har satt over oss

på grunn av syndene våre.

De hersker som de vil

over kroppene våre og buskapen vår.

Vi er i stor nød.

Folket vil leve etter loven

38På grunn av alt dette gjør vi en avtale og skriver den ned. Det forseglede skrivet er undertegnet av lederne, levittene og prestene våre.