1Det var i det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden. Herrens ord kom til meg:
2Menneske, si til farao, kongen i Egypt, og til den støyende flokken hans:
Hvem ligner du i din storhet?
3Se på Assur,
en seder på Libanon med vakre greiner,
en skyggefull skog, høy av vekst.
Kronen rakk opp mellom skyene.
4Vannet gjorde sederen stor,
den fikk sin vekst fra dypet,
derfra gikk strømmene
rundt stedet der den var plantet,
derfra rant bekkene
til alle trær på marken.
5Derfor ble den høyere
enn alle trær på marken.
Den fikk mange greiner,
kvistene ble lange
av vannet som strømmet så rikt.
6 Ingen seder i Guds hage
kunne måle seg med den,
ingen sypress hadde slike greiner,
ingen platan så rikt løvverk.
Ikke noe tre i Guds hage
var så vakkert som den.
9Så vakker hadde jeg gjort den,
med en rikdom av greiner,
at alle Eden-trær i Guds hage
var misunnelige på den.
10 Jeg fikk folkeslag til å skjelve
av braket da den falt,
da jeg førte den ned i dødsriket,
til dem som har gått i graven.
De fant trøst i landet der nede,
alle Eden-trærne,
de utvalgte, de beste på Libanon,
alle som suget til seg vann.
17Også de var gått ned til dødsriket sammen med den,
ned til dem som var falt for sverd.
De som hadde bodd i skyggen av den,
ble sådd ut blant folkeslagene.
18Hvem ligner du da blant Eden-trær
i ære og storhet?
Du skal støtes ned
sammen med Eden-trærne
til landet der nede.
Der skal du ligge blant uomskårne,
blant dem som er drept med sverd,
det er farao og hele hans støyende flokk,
sier Herren Gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
