Jeremia 39 - Bibel2011 - Bibelselskapet(Bibel2011)

Jerusalem blir erobretDet hendte da Jerusalem ble inntatt.

1Da kom alle Babel-kongens embetsmenn og tok sete i Midtporten: Nergal Sar-eser av Samgar-nebu, Sar-sekim Rab-saris, Nergal Sar-eser Rab-mag og alle de andre embetsmennene til kongen av Babel.

4 Juda-kongen Sidkia og alle krigerne hans flyktet da de fikk se dem. De forlot byen om natten gjennom kongens hage ved porten mellom de to murene. Han tok veien mot Araba-sletten.

5Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko. De tok ham til fange og førte ham opp til Ribla i Hamat-landet, til Babel-kongen Nebukadnesar, som felte dommen over ham.

6I Ribla drepte kongen av Babel sønnene til Sidkia rett for øynene på ham. Kongen av Babel drepte også alle stormennene i Juda.

7Så stakk han ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel.

8Kaldeerne brente ned både kongens slott og husene til folket, og Jerusalems murer rev de ned.

9De som var igjen i byen, overløperne som hadde gått over til babylonerkongen, og de som ellers var tilbake i folket, ble ført til Babel i eksil av Nebusaradan, sjefen for livvakten.

10Bare en del av de fattigste i folket, de som ikke hadde noen eiendom, lot livvaktsjefen Nebusaradan bli tilbake i Juda, og samtidig ga han dem vinmarker og åkrer.

Jeremia blir satt fri

11Kong Nebukadnesar av Babel ga livvaktsjefen Nebusaradan denne ordren om Jeremia:

12sendte bud om at Jeremia skulle tas ut av vaktgården. De overga ham til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som skulle ta ham hjem til seg. Så fikk han bo blant folket.

Guds løfte til Ebed-Melek

15 Herrens ord kom til Jeremia mens han satt fengslet i vaktgården:

1638,7Gå og si til Ebed-Melek fra Kusj: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, nå oppfyller jeg mitt ord om denne byen, til det onde og ikke til det gode. Det skal skje rett for øynene på deg den dagen.

17Men jeg vil berge deg på den dagen, sier Herren. Du skal ikke falle i hendene på dem som du frykter for.

1821,9; 38,2; 45,5; Dan 6,24Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for sverd, men få livet som krigsbytte fordi du stolte på meg, sier Herren.