1 Jeg vil synge om min kjære venn,
en sang om min venn og vingården hans.
En vingård hadde min kjære venn,
med den feteste jord.
2Han hakket den opp
og plukket ut stein
og plantet den fineste vin
og bygde et vakttårn i midten,
også en vinpresse hogg han ut.
Han ventet seg gode druer,
men druene han fikk, var beske.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem,
og dere mennesker i Juda:
Døm mellom meg og vingården min!
4Hva mer kunne gjøres med vingården min
enn det jeg alt hadde gjort?
Hvorfor ventet jeg meg gode druer
når druene jeg fikk, var beske?
5 For en vingård det tar ti dager å pløye,
gir bare en bat igjen,
og en homer såkorn gir en efa.
11Ve dem som jager etter sterk drikk
fra tidlig morgen av,
som sitter til sent på kveld
og blir hete av vin.
12 Han løfter banneret for et folk langt borte
og plystrer det hit fra jordens ende.
Og se, der kommer de, fort og lett.
27Det er ingen der som er trett eller snubler,
ingen blunder og ingen sover.
Beltet om livet løsner ikke,
og ingen sandalrem slites av.
28Pilene er kvesset
og hver bue spent,
hestehovene er som flint
og vognhjulene som virvelvind.
29Med et løvebrøl kommer de,
de brøler som en ung løve,
knurrer og griper byttet sitt,
bærer det bort,
og ingen kan berge det.
30 8,22; 17,12ff Den dagen stiger et brøl,
som brølet fra havet.
Ser en ut over jorden,
er det mørke og nød.
Lyset mørkner av tunge skyer.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.