1Tre dager etter at Festus hadde tiltrådt sitt embete som landshøvding, dro han opp til Jerusalem fra Cæsarea.
2Yppersteprestene og jødenes fremste menn førte da fram for ham sine anklager mot Paulus, og kom med en anmodning til ham.
14Da de nå hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann som Feliks lot være igjen som fange. 24:27.
15Da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste anklage mot ham og ba om å få ham dømt. v.2. 24:1.
16Jeg svarte dem da at det ikke er skikk og bruk hos romerne å overgi noe menneske til noen. Den anklagede må først bli stilt fram for sine anklagere og få anledning til å forsvare seg mot klagemålet.
17Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg neste dag på dommersetet og bød at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto omkring ham, hadde de ikke noen forbrytelse å anklage ham for, slik jeg hadde tenkt meg,
19men de hadde noen stridsspørsmål med ham om deres egen religion, og om en som hette Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live. 18:14,15. 1Kor 1:23,24.
20Da jeg nå var i villrede angående denne striden, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og der få dom i saken.
21Men Paulus anket saken for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse forelå. Jeg bød da at han skulle bli holdt i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
22Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham. Matt 10:18. Luk 23:8.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen med de øverste høvedsmennene og de fremste mennene i byen. Etter befaling fra Festus ble så Paulus ført fram.
24Festus sier da: Kong Agrippa og alle dere menn her som er samlet med oss! Her ser dere denne mannen. Hele hopen av jøder har vendt seg til meg angående ham, både i Jerusalem og her, og de roper at han ikke må få leve lenger.
25Men jeg kom til at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Og da han også selv har innanket saken sin for keiseren, satte jeg meg fore å sende ham dit. 23:9,29. 26:31.
26Men jeg har ikke noe pålitelig å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg nå ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
27For jeg synes det er meningsløst å sende en fange uten å gi opplysning om anklagene mot ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
