1Så fikk Jakob høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tilrevet seg alt det vår far eide. Det er av vår fars eiendom han har lagt seg til all denne rikdommen.
2Jakob la merke til Labans ansikt, og se, han var ikke den samme mot ham som før.
3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til ditt fedreland og til din slekt, og jeg vil være med deg. Laban forfølger Jakob
22På den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet.
23Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham sju dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg vel for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt! 20:3,6.
25Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått opp teltet sitt på berget. Også Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der på Gilead-fjellet.
26Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortført døtrene mine som om de var tatt til fange i krig!
27Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten å si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper!
28Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Det var dårlig gjort av deg!
29Jeg har i min makt å gjøre ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt! v.24,42,53.
30Men når du nå er dratt bort fordi du hadde slik lengsel etter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? v.19.
31Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd, og jeg tenkte at du kanskje kunne ta døtrene dine fra meg med makt.
32Men den du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nå etter her i våre slektningers nærvær, og finn ut hva som er ditt blant det jeg har hos meg, og ta det med deg! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trellkvinnenes telt, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.
34Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på den. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ingen ting.
35Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er på kvinners vis med meg! Han lette omkring, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til ham: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik?
37Du har nå lett gjennom alt det jeg eier, hva fant du da som hører ditt hus til? Legg det fram her for mine slektninger og dine slektninger, og la dem dømme mellom oss to.
38Disse tjue årene har jeg vært hos deg. Sauene og geitene dine har ikke født i utide, og værene av småfeet har jeg ikke ett opp!
39Det som var revet i hjel, kom jeg ikke hjem til deg med, jeg godtgjorde selv skaden. Av min hånd krevde du det, enten det var stjålet om dagen eller det var stjålet om natten.
40Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete, og av kulde om natten. Søvnen flydde fra mine øyne.
41Disse tjue årene har jeg nå vært i ditt hus. Jeg har tjent deg i fjorten år for dine to døtre, og i seks år for småfeet. Men du har forandret lønnen min ti ganger. 29:18,27,30. 31:7.
42Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud, Isaks redsel, - sannelig, da hadde du sendt meg tomhendt av sted! Men Gud har sett min plage og mine henders slit, og han har dømt i natt. v.24, 29. Jes 8:13
43Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gjøre i dag mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?
44Så kom nå, la oss gjøre en pakt, jeg og du. Den skal være et vitne mellom meg og deg.
Jakob og Laban inngår en pakt45Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein.
46Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en røys, og så holdt de måltid der ved steinrøysa.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*. *vitne-røys.
48Da sa Laban: Denne røysa skal i dag være vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed, Jos 22:27. 24:27.
49men også Mispa*, for han sa: Herren skal holde vakt mellom meg og deg når vi kommer hverandre av syne. *vakttårn.
50Dersom du skulle fare ille med mine døtre, eller hvis du tar deg andre koner ved siden av mine døtre, da er Gud vitne mellom meg og deg, selv om det ikke er noe menneske med oss. 1Sam 12:5,6. Jer 42:5.
51Så sa Laban til Jakob: Se, denne røysa og denne minnesteinen har jeg satt mellom meg og deg.
52Denne røysa skal være vitne, og minnesteinen skal være vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne røysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysa og denne minnesteinen for å gjøre ondt.
53Abrahams Gud og Nakors Gud - han som var deres fars Gud - han skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved hans far Isaks redsel. v.42. 28:13.
54Så ofret Jakob et slaktoffer der på fjellet og innbød slektningene sine til måltid. Og de holdt måltid og ble natten over på fjellet.
55Tidlig om morgenen sto Laban opp. Han kysset sine sønner og sine døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte hjem igjen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
