1Mennene fra Sif kom til Saul i Gibea og sa: Vet du at David holder seg skjult på Kakilahaugen, midt imot Jesjimon? Saul innrømmer sin urett
13Deretter gikk David over på den andre siden av dalen og sto langt borte på toppen av fjellet - det var et godt stykke mellom dem.
14Og David ropte til krigsfolket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Og Abner svarte: Hvem er du som roper hitover til kongen?
15Da sa David til Abner: Er ikke du en mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke holdt vakt over din herre kongen? Det kom en av folket og ville drepe kongen, din herre.
16Det er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever: Dere fortjener å dø, dere som ikke har holdt vakt over deres herre, han som er Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hodet hans.
17Da kjente Saul Davids røst og sa: Er det din røst, min sønn David? David svarte: Ja, herre konge! 24:17.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener på denne måten? Hva har jeg gjort, og hva ondt er det i min hånd? 20:1.
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord. Dersom det er Herren som har egget deg opp mot meg, så forson ham ved et offer! Men er det mennesker, så må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de nå har drevet meg bort, så jeg ikke får bo i Herrens eget land - de sier: Gå bort og tjen andre guder!
20La nå ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens åsyn, siden Israels konge har dratt ut for å lete etter en loppe, eller som når en jager etter en rapphøne i fjellet. 24:15.
21Da sa Saul: Jeg har syndet! Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, siden livet mitt var så dyrt i dine øyne i dag. Jeg har virkelig båret meg at som en dåre og tatt grundig feil.
22David svarte: Se, her er spydet ditt, konge! La en av tjenerne dine komme hitover og hente det!
23Men Herren lønner den som er rettferdig og trofast. Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24Og se, så høyt verd som livet ditt hadde i mine øyne i dag, så høyt verd skal livet mitt ha i Herrens øyne, så han frir meg ut av all trengsel.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Alt det du tar deg fore, skal du også kunne fullføre. Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem igjen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
