1Deretter åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.
2Job tok til orde og sa:
3La den gå til grunne, den dagen da jeg ble født, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget!
12Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?
13Nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne fått sove og ha ro -
14sammen med konger og jordens vismenn, de som bygde seg ruiner,
15eller med fyrster som eide gull, som fylte husene sine med sølv,
16eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, - lik et barn som aldri så lyset.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.