1Etter at Josva var død, spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra opp mot kana’aneerne og kjempe mot dem?
17Siden dro Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana’aneere som bodde i Sefat. De slo byen med bann. Derfor kalte de den Horma*. Kana’aneerne blir ikke helt utryddet
21Men Benjamins barn drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene ble boende sammen med Benjamins barn i Jerusalem, og har bodd der til denne dag.
22Josefs barn dro også ut. De gikk mot Betel, og Herren var med dem.
23Og Josefs barn sendte speidere til Betel. Byen hette før Lus.
28Da Israel ble sterkt, gjorde de kana’aneerne arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.
29Efra’im drev ikke bort de kana’aneerne som bodde i Geser. Kana’aneerne ble boende midt iblant dem der.
30Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana’aneerne ble boende midt iblant dem og måtte gjøre tvangsarbeid.
31Asjer drev ikke bort innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon og Ahlab og Aksib og Helba og Afik og Rehob.
32Asjerittene bosatte seg midt iblant kana’aneerne som bodde i landet, de drev dem ikke bort.
33Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat. De bosatte seg midt iblant kana’aneerne som bodde i landet. Og innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte gjøre tvangsarbeid for dem.
34Amorittene trengte Dans barn opp i fjellene. De lot dem ikke få komme ned i dalen.
35Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sja’albim. Men da Josefs barn ble sterkere enn de, måtte de gjøre tvangsarbeid.
36Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Sela og oppover.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
