1På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.
6Disse mennene stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Stefanus anklages for gudsbespottelse
7Og Guds ord hadde fremgang. Tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. v.1. 2:41. 12:24. 19:20. Rom 16:26.
8Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket. 2:43. 5:12. Joh 4:48.
9Da sto det fram noen av den synagogen som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og noen av dem som var fra Kilikia og Asia, og de ga seg i ordskifte med Stefanus.
10Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som han talte med. v.3. Jes 54:17. Luk 21:15. 1Kor 4:20.
11De avtalte da i hemmelighet med noen menn at de skulle si: Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og mot Gud.
12Slik hisset de opp både folket og de eldste og de skriftlærde. De gikk fram og grep ham og førte ham for Rådet.
13Der stilte de fram falske vitner som sa: Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige sted og mot loven. Ord 14:5. Jer 26:11. Matt 24:15. Mark 14:56.
14Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses ga oss. Matt 26:61.
15Alle som satt i Rådet, stirret på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
