2 Samuel 12 - Norsk Bibel 88/07(NB)

David og profeten Natan

1Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.

2Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis.

3Men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd opp. Det vokste opp hos ham sammen med hans barn. Det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham.

4Så kom det en vandringsmann til den rike. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Han tok den fattiges eneste lam og laget det til for mannen som var kommet til ham.

5Da ble David mektig vred på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, skal dø,

6og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet.

8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, så ville jeg ha gitt deg enda mer, både det ene og det andre.

9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hetitten Uria har du slått med sverdet. Hans kone har du tatt til kone for deg selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd. Batsebas og Davids sønn dør

15Så gikk Natan hjem igjen. Og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias kone, så det ble sykt.

16Og David søkte Gud for barnets skyld. David fastet strengt, og han gikk inn og lå på jorden hele natten.

17De eldste i hans hus kom og ville reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han åt ikke sammen med dem. Salomo blir født

24David trøstet Batseba, sin kone, og han gikk inn til henne og lå hos henne. Hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham.

25Han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja*, for Herrens skyld. Ny seier over ammonittene

26Joab kjempet mot Rabba i ammonittenes land og inntok kongebyen.

27Så sendte Joab bud til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba og inntatt vannbyen.

28Du må samle resten av folket og beleire byen og innta den, ellers blir det jeg som inntar byen, og mitt navn blir nevnt over den.

29Da samlet David hele folket og dro til Rabba. Han kjempet mot byen og inntok den.

30Og han tok kronen fra hodet på kongen deres. Den veide en talent gull, og det var en kostbar stein på den. Nå kom den på Davids hode. Det store krigsbyttet han hadde tatt i byen, førte han med seg bort.