Esekiel 33 - Norsk Bibel 88/07(NB)

Esekiels kall til å være vekter for Israel

1Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar ut blant seg en mann og setter ham til vekter for seg,

3og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,

4men den som hører hornets klang, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode.

5Han hørte hornets klang, men lot seg ikke advare. Hans blod skal komme over ham selv. Men hadde han latt seg advare, så hadde han berget sitt liv.

6Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

7Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.

8Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! - og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

9Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.

Den som omvender seg, skal leve

10Og du, menneskesønn! Si til Israels hus: Slik sier dere: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort. Hvordan kan vi da leve?

11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

18Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, da skal han dø.

19Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, da skal han leve.

20Og enda sier dere: Herrens vei er ikke rett! Jeg vil dømme dere, Israels hus, hver etter hans ferd.

Jerusalem er tatt

21I det tolvte året etter at vi var bortført, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom det en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er inntatt!

22Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom, og han åpnet min munn, før han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet og jeg var ikke lenger målløs.